Magnus Lagabøte

Kong Magnus Håkonsson ble født i Tønsberg i 1238 og var sønn av kong Håkon Håkonsson og Margrete Skulesdatter. Kong Magnus er en av de første norske kongene som satte et tall bak sitt navn. Han kalte seg Magnus den fjerde i latinske dokumenter som Bergenstraktaten og Sættargjerden.

Tilnavnet «Lagabøte», det vil si «Lovforbedreren», fikk han fordi han «bøtte» på lovene i Norge. Først reviderte han de gamle landskapslovene, deretter ble en ny landslov, felles for hele landet, utarbeidet. Dette arbeidet var et ledd i en enhetlig freds- og stabiliseringspolitikk.

Kong Magnus Lagabøte avsto deler av det skotske øyriket til den skotske kong Alexander 3. for å forbedre handelen med England og han bygde ut det norske diplomatiet.

Det sies om kong Magnus at han var fredelig og hadde anlegg for bekymringer. I følge biskop Arnes saga, skal han en dag ha sagt at de som skulle dø var lykkelige. Det var så vanskelig å styre et stort rike. Verre var det enda å dømme mellom lærde og lekmenn uten å gjøre feil!

Magnus Lagabøte var gift med den svenske Ingeborg Eriksdatter. Deres sønner Eirik 2. Magnusson og Håkon 5. Magnusson, ble begge konger av Norge.

Magnus Lagabøte døde i Bergen i 1280, 42 år gammel.