AS Kosmos styreprotokoll

Fra siste halvdel av 1920-årene mistet de landbaserte hvalfangststasjonene på Sør-Georgia og Sør-Shetland gradvis økonomisk betydning. Pelagisk hvalfangst på åpent hav med store fabrikkskip (kokerier) var framtiden. På denne måten unngikk man også konsesjoner og lisenser.

Den viktigste forutsetningen for overgangen fra landbasert til pelagisk fangst var opphalingsslippen, som gjorde det praktisk mulig å ta hvalen hel om bord for opparbeiding. Opphalingsslippen ble først tatt i bruk av Hvalaktieselskapet “Globus” fra Larvik.

Mens Globus tok i bruk et ombygd skip i sin fangst, kontraherte Anders Jahre i januar 1928 et nytt spesialbygd kokeri og 7-8 hvalbåter for AS Kosmos. Dette kokeriet representerte en syntese av de fleste teknologiske nyvinninger innen hvalfangsten og måtte tegnes fra kjøl til mastetopp før byggingen kunne starte, men det tok likevel bare 16 måneder før Kosmos gikk av stabelen i Belfast. Med en lasteevne på 120.000 fat var dette verdens største kokeri og tankskip. Sesongen 1930/31 produserte Kosmos alene 199.000 fat hvalolje, 11.000 fat mer enn fem landstasjoner på Sør-Georgia til sammen.

Anders Jahre ble på mange måter et ikon for den pelagiske fangsten slik Svend Foyn hadde vært det i Finnmarksfangstens dager. Kosmos var det siste norske hvalfangstselskapet som drev hvalfangst i Antarktis (1967-68) og er trolig fortsatt det mest allment kjente av alle de norske hvalfangstselskapene.

Styreprotokollen fra Hvalfangerselskapet Kosmos strekker seg over tidsspennet fra 1928 til 1981 og dokumenterer beslutninger og disposisjoner i selskapets høyeste organ. Med unntak av denne styreprotokollen (det som er fra årene før 1954), har eierne/giverne besluttet at arkivet inntil videre skal klausuleres for innsyn.

Hvalfangstmuseets arkiver etter A/S Kosmos og Anders Jahre har kommet inn i flere omganger, spredt over en 20-årsperiode. Deler av arkivet omfatter dokumentasjon av selskapets mangslungne virksomhet helt fram til oppløsningen av selskapet på 1980-tallet.

Tre aksesjoner

Første henvendelse om avlevering kom til Hvalfangstmuseet (da Sandefjordmuseene) fra I. M. Skaugen sist på 1980-tallet, etter at dette selskapet kjøpte opp AS Kosmos. Den første aksesjonen (avleveringen) inneholdt fortrinnsvis arkivmateriale knyttet til hvalfangstnæringen og dekket årene 1928-1968. Den andre mottok museet i forbindelse med at I. M. Skaugen  flyttet sitt kontor fra Sandefjord til Oslo i 1991. Arkivmaterialet var oppbevart på Skaugens lager på Ranvik i Sandefjord. Avleveringen bestod fortrinnsvis av møtebøker, sakarkiv og regnskap fra aksjeselskaper tilknyttet Anders Jahre. I tillegg fantes en omfattende regnskapsserie med hovedbøker fra AS Kosmos, som dekket perioden frem til 1968. Drøye ti år senere mottok museet en tredje og siste aksesjon. Denne besto av arkivmateriale som hadde vært skilt ut og lagret separat i Hvalfangstens hus, og kan for en stor del knyttes til konsernledelsens sekretariat og regnskapsavdelingen. Arkivmaterialet fra denne aksesjonen inneholdt referater fra styremøter, korrespondanse, sakarkiv og regnskap knyttet til Kosmoskonsernet og dekker fortrinnsvis perioden etter 1968. I tillegg inneholdt tilveksten arkivmateriale fra flere datterselskaper, samt en rekke mindre aksje- og kommandittselskaper disponert av AS Kosmos.

Rikholdig arkiv

Anders Jahre og AS Kosmos representerer en av de tre store aktørene innen hvalfangstnæringen. Nasjonalt som internasjonalt har Kosmoskonsernet vært en sentral aktør innen sitt felt. Overgangen fra hvalfangstnæringen til nye næringsveier og satsningsområder for konsernet etter 1968, bør ha stor forskningsmessig interesse. Kun fragmenter av det samlede arkivmaterialet fra virksomheten er imidlertid bevart. Arkivet er likevel rikholdig og omfatter ca. 60 hyllemeter fordelt på mer enn 100 serier og underserier. Dette er serier som inneholder møtereferater, sakarkiv, produksjonsdokumentasjon, noe personalforvaltning, oversikter over eiendom, regnskapsmateriale, vare, produksjons- og aksjonærstatistikker, fotomateriale, jubileumsdokumentasjon m.m. Materialet har et tidsspenn på 63 år, fra 1928 til 1991. Ved hjelp av arkivdokumentene kan vi følge selskapets utvikling fra hvalfangst og skipsfart til et stort konsern med hovedaktiviteter innen flere næringsområder for eksempel; skipsfart, offshore , transport, reiseliv og industri.

Styreprotokollen

Styreprotokollen er hentet fra arkivets serie A – Styrende organer. Serien består av forhandlingsprotokoller som gir opplysninger om det økonomiske og juridiske grunnlaget for opprettelse av bedriften, dens eiere, intensjoner, bruksrettigheter, hvordan selskapene har skaffet kapital m.m. Serien dekker årene 1928 til 1976, og omfatter forhandlingsprotokoller for generalforsamlings-, styre- og representantskapet i Kosmos II AS 1930–1949, samt protokoller for styre- og representantskapet i Kosmos AS 1928-1976.

Med unntak av den første styreprotokollen (det som er fra årene før 1954), har eierne/giverne besluttet at arkivet inntil videre skal klausuleres for innsyn.

Jurist og skipsreder Anders August Jahre (1891-1982) var bondesønn fra Sandar utenfor Sandefjord. Han begynte sin yrkeskarriere i 1915 som dommerfullmektig i Ibestad i Senja Sorenskriveri.

Under første verdenskrig tjenestegjorde han i marinen, hvor han bl.a. traff Svend-Foyn Bruun fra Tønsberg. Jahre fattet tidlig interesse for hvalfangst. Han stiftet i 1922 firmaet Anders Jahre som et personlig, heleid selskap som både drev hvalfangst og skipsfart fram til 31. desember 1947. Det blir vanligvis omtalt som Anders Jahres rederi og kom til å danne kjernen i hans omfattende forretningsvirksomhet.

Jahre hadde også kontakter mot Larvik, hvor fetterne Magnus og H.G. Melsom i oktober 1924 sendte ut offisiell aksjeinnbydelse til å danne Hvalaktieselskapet Globus. Jahre var med da selskapet ble konstituert. Det disponerte det flytende kokeriet «Lancing», verdens første kokeri med opphalingsslipp som gjorde det mulig å trekke hvalene om bord for opparbeiding. Opphalingsslippen var en av flere viktige betingelser for den pelagiske hvalfangsten som ble drevet i Antarktis fra 1925 av.

I 1928 dannet Jahre Aksjeselskapet Kosmos. Mens «Lancing» var et eldre, ombygd skip, bestilte Jahre et helt nytt flytende kokeri til det nye selskapet. «Kosmos» ble satt i fangst i 1929. Det kom i fangst sammen med flere andre kokerier, og presset på hvalstammene i Antarktis tiltok nå sterkt. Sesongen 1930/31 ble det produsert 3,6 millioner fat hvalolje hvorav Norges andel var 2,4 millioner fat.

I en krisepreget verdensøkonomi etter børskrakket på Wall Street i oktober 1929 lot oljen seg ikke selge og hele den norske hvalflåten gikk i opplag den neste sesongen.

Jahre hadde da allerede tatt initiativ til stiftelse av seks nye hvalfangstselskap og kontrahert et nytt flytende kokeri, «Kosmos 2», som gikk rett i opplagsbøyene.

1930-åra er en turbulent periode i hvalfangsthistorien og Jahre sto sentralt i de forhandlinger som da foregikk mellom de norske og utenlandske hvalfangstselskapene og, på nasjonalt plan, mellom Norge, England og Tyskland om fordeling av kvoter, salg eller utleie av norsk materiell og spørsmål om bruk av norske mannskaper på utenlandske ekspedisjoner. De norske selskapene var i hovedsak delt i tre grupperinger, Christensen-gruppen (Thor Dahl), Rasmussen-gruppen (Rosshavet) og Jahre, Bruun og von der Lippe-gruppen, der Jahre representerte den sistnevnte.

I 1930-åra etablerte Jahre også fettherdingsfabrikker i Sandar i konkurranse med de store internasjonale fettherdingstrustene. Sandar Fabrikker foredlet finnhvalolje mens Jahres kjemiske Fabrikker foredlet spermhvalolje. Anleggene ble ødelagt under krigen, men kom etter krigen nokså raskt i produksjon igjen, med fornyet utstyr.

Lukrativ, men risikofylt

Selv om hvalfangsten var lukrativ, var den også risikofylt. Jahre utviklet derfor også en betydelig flåte for vanlig skipsfart, og han startet passasjertrafikk mellom Oslo og Kiel. Han var sterkt interessert i jus og medisin og han satte av fondsmidler til flere vitenskapelige og kulturelle priser. Sandefjord ble bl.a. tilgodesett med Sandefjord Bymuseum og Ekeberg krematorium, men da Jahre også formidlet 40 millioner kroner til bygging av nytt rådhus, fattet skattemyndighetene mistanke om en utenlandsformue og om skatteunndragelser. Saken ble først avsluttet i Sandefjord tinghus 12. juni 2012, 30 år etter Anders Jahres død. Av en totalformue på en milliard kroner fikk kreditorene – staten, Vestfold fylkeskommune og Sandefjord kommune – 400 millioner kroner til fordeling mens resten gikk til bostyrets arbeid med saken gjennom 20 år.

I 1931-34 bygget Jahre en praktvilla på Midtås i Sandar. Den ble omgjort og påbygd etter krigen og fikk sin endelige utforming i 1960. Villaen ligger på en 60 mål stor tomt med parkanlegg og en nyreist paviljong med kunstverk av Knut Steen. Anlegget er fredet og eies av Sandefjord kommune og Vestfold fylkeskommune i fellesskap.

Sammen med en rekke tekniske nyvinninger var opphalingsslippen med på å revolusjonere hvalfangsten. Den var en av flere viktige betingelser for den pelagiske hvalfangsten som ble drevet i Antarktis fra 1925 av. Dette året kom verdens første moderne flytende kokeri med opphalingsslipp (Lancing).

Opphalingsslippen gjorde det mulig å slepe hvalen hel om bord for opparbeiding. Store evaporatoranlegg sørget nå for tilstrekkelige forsyninger av ferskvann. Med denne teknologien var det fra nå av mulig å drive pelagisk hvalfangst, det vil si fangst helt uavhengig av land.

Mange eldre kokerier ble ombygd og nye ble kontrahert.  Jahre bestilte det flytende kokeriet Kosmos for AS Kosmos i 1928.

Anders Jahres bestilling for AS Kosmos til ingeniør Chr. Fred. Christensen i Newcastle on Tyne i januar 1928 vitner om hvilke fortjenestemuligheter som nå lå i hvalfangsten:

“Kjære Chr. Fredrik. Jeg akter nu å bygge et nytt kokeri 20-25 000 tonns damp- eller dieseldrevet med størst mulig kokekapasitet og et kokeriarrangement som du finner mest fordelaktig. Hilsen Anders. P.S. Jeg skal også ha 7-8 hvalbåter, sett deg i forbindelse med Smiths’ Dock. Det haster.”

Skipet måtte tegnes fra kjøl til mastetopp, men det tok likevel bare 16 måneder før Kosmos gikk av stabelen i Belfast. Med en lasteevne på 120 000 fat var det verdens største kokeri og tankbåt. Kokekapasiteten var 2500 fat olje pr. døgn, nok til å fylle Admiralen i løpet av et par dager. Evaporatoranlegget produserte 200 tonn ferskvann i døgnet.

Kosmos ble satt i fangst i 1929. Sesongen 1930-31 produserte Kosmos alene 199 000 fat olje, 11 000 fat mer enn fem landstasjoner på Sør-Georgia til sammen.

Tekst: Jan Erik Ringstad, Hvalfangstmuseet.

Hvalfangerselskapet Kosmos ble stiftet i Sandefjord i 1928, og selskapets første skip, det flytende hvalkokeri KOSMOS, ble levert fra verkstedet i Belfast året etter. Det ble karakterisert som et teknisk vidunder,ikke bare som verdens største tankskip, men også for første gang i historien spesialkonstruert for pelagisk fangst, dvs. i åpen sjø uten base i land. 

Det var en dristig økonomisk investering. Kosmos var det første av en rekke på fem kokerier  bygget for pelagisk hvalfangst. Det siste Kosmos V ble bygget som hvalkokeri, men kokerieutstyret ble ikke montert.

Tekst av Lone Kirchhoff, Vestfoldarkivet.

På 1920-tallet kom en økende etterspørsel etter fett, og hvalfangsten opplevde et oppsving uten sidestykke.

Etableringen AS Kosmos

AS Kosmos ble stiftet på initiativ av Anders Jahre og med finansiell støtte av Fred Olsen-rederiene, AP Møller i København og Lazard Brothers i London. Det endelige styret kom til å bestå av Svend Foyn Bruun, formann, Anders Jahre, disponent, Carl F. Herlofson samt skipsreder Lars Thorsen. Det første møte i generalforsamlingen ble holdt den 6. oktober 1928 på Hotell Atlantic i Sandefjord.

Anders Jahre sto også bak stiftelsen av søsterselskapet Hvalfangerselskapet AS Kosmos II, som ble konstituert i 1930. Styret her besto av skipsreder Svend Foyn Bruun, skipsreder Anton von der Lippe, direktør Carl F. Herlofson og overrettssakfører Anders Jahre som disponent.

Jahre-gruppen og produksjonsfelleskap

Under den internasjonal økonomiske krisen på 1930-tallet unngikk Jahre-gruppen – med selskapene; Kosmos, Kosmos II, Antarctic og Pelagos konkurs og i 1932 inngikk Hvalfangerselskapet Kosmos i produksjonsfellesskap med hvalfangerselskapene Antarctic og Pelagos. AS Kosmos og Kosmos II var to av til sammen fire selskaper som utgjorde interessefellesskapet «Jahre-gruppen».

Depresjonen lærte Anders Jahre forsiktighet.

Hvalfangsten var sårbar for brå fall på verdensmarkedet, noe som resulterte i at Jahre begynte å spre sine interesser til en rekke virksomhetsområder. Ved krigsutbruddet i 1940 administrerte den 50-årige skipsrederen og fabrikkeieren mer enn 1000 arbeidsplasser. Det vokste etter hvert fram et stort imperium rundt Kosmos og Anders Jahres tankrederier. Utover 1960-tallet fusjonerte Kosmos med de fleste av Anders Jahres andre rederier.

Hvalfangsten tar slutt

Selskapet sendte ut sin siste fangstekspedisjon til Antarktis i sesongen 1967-68 og heretter ble Jahre-konsernet et rederi- og industriselskap. Etter avviklingen av hvalfangsten ble størstedelen av selskapets ressurser kanalisert inn i tradisjonell, internasjonal skipsfart. Aksjeselskapet Kosmos` målsetting fra midten av 1970-tallet var å overleve shippingkrisen og bevare kapitalen best mulig. I 1978 trakk Anders Jahre seg tilbake etter 50 år som selskapets administrerende direktør. Hans etterfølger var Bjørn Bettum.

Selskapet deles opp Skaugen overtar

I januar 1989 trakk Bettum seg som administrerende direktør, for å føre deler av Kosmos-konsernet videre. I praksis var det å drive Bastøfergen via familieselskapet Gokstad. I løpet av et drøyt år ble Kosmos delt og til dels solgt ut, eller fusjonert med selskaper innenfor Skaugen-gruppen.