DS Norvegias skipsdagbok

Hvalfangsten medførte økt internasjonal interesse for polare strøk og førte bl.a. til at Storbritannia annekterte Falklandssektoren (1906) og Rosshavssektoren (1923).

Under en imperiekonferanse i London 1926 fattet britene et prinsippvedtak som kunne tolkes dit hen at de siktet mot å annektere hele sydpolskontinentet. I denne situasjonen begynte skips- og hvalfangstreder Lars Christensen i Sandefjord å sende utforskningsekspedisjoner til Antarktis med praktiske og vitenskapelige formål, ni i alt. Den første gikk i all stillhet fra Sør-Georgia i januar 1927 med hvalbåten Odd 1 til Peter I.s øy. Deretter sendte han Norvegia på fire ekspedisjoner og så tankskipet Thorshavn på ytterligere fire ekspedisjoner.

Dette er dagboken fra den første Norvegia-ekspedisjonen som førte til at Bouvetøya ble annektert for Norge. Dagboken inneholder opplysninger om skipets reiserute, om hva som foregår om bord, og om selve annekteringen. Christensens mål var å annektere Bouvetøya, reise en meteorologisk stasjon, kartlegge påståtte navngitte øyer i områdene rundt, kartlegge forekomster av hval og krill mellom Bouvetøya og Enderby Land, følge kysten av kontinentet og hele tiden foreta biologiske, meteorologiske og oseanografiske målinger.

Christensen ble på forhånd bemyndiget av UD til å annektere uoppdaget land for Norge, og 1. desember 1927 ble Bouvetøya annektert. Havområdet rundt ble senere kalt Haakon 7.s hav. Annekteringen gikk ikke upåaktet hen. Etter noen måneders diplomati sa britene seg villige til å anerkjenne Norges anneksjon på visse betingelser. Siden hvalfangsten nå var i ferd med å flytte til det åpne hav, kunne britene vanskelig kontrollere den gjennom politisk dominans. Mot å få beholde Bouvetøya forpliktet Norge seg i denne situasjonen til å respektere britiske vedtak på Imperiekonferansen i 1926, og til å regulere hvalfangsten. Ved lov av 27. februar 1930 fikk Bouvetøya status som norsk biland. Øya ligger nord for det området som omfattes av Antarktistraktaten og er dermed uomtvistelig norsk. Den 17. desember 1971 ble den fredet som naturreservat.

Skipsdagboken til DS Norvegia er del av Hvalfangstmuseet i Sandefjords samling av skipsjournaler.

En skipsjournal er en dagbok som i følge Sjøfartsloven skulle føres ombord på norske skip. Journalen eller loggen er kronologiske fortegnelser med opplysninger om skipets kurs, vær- og vindforhold, vakter, spesielle observasjoner eller hendelser. Journalen er som regel paginert med nummererte sider. Foran i skipsjournalen finnes instrukser gjeldende for skip/skipsfører, lov om sjøfart og andre bestemmelser om hvordan dagbokens skulle føres. Journalen ansees som et rettsgyldig dokument og er derfor et viktig dokument for bevisførsel ved navigasjonsuhell eller andre forhold som kan avstedkomme gransking eller rettslige bestemmelser.

Hvalfangstmuseets (Kommandør Chr. Christensen’s Hvalfangstmuseum) samling av skipsdagbøker/ skipsjournaler er på 10,8 hyllemeter og er fra perioden 1852-1949. Samlingen er ordnet alfabetisk etter skipets navn og består både av dekksdagbøker og maskindagbøker. En stor del av skipsdagbøkene har tilhørt AS Thor Dahl (tidligere Bryde & Dahls Hvalfangerselskap).

Arkivmaterialet er innholdsmessig meget rikholdig og sammensatt. Samlingen har enten blitt kjøpt inn eller gitt som gave til Hvalfangstmuseet i perioden 1917 til 1976.

Tekst av Jan Erik Ringstad, Hvalfangstmuseet.

Lars Christensen (1884-1965) var sønn av Augusta Frederikke (1851-1888) og Christen Christensen (1845-1923). Lars Christensen ble født i Sandar, den tidligere omlandskommunen til Sandefjord.

I farens fotspor

Faren Christen Christensen var verkseier, skipsreder og forretningsmann. Han arvet et skipsverft etter sin far, kjøpte også andre omkringliggende verft og dannet i 1892 Framnæs Mekaniske Værksted (FMV). Han var kjent for å ha levert flere solide fangst- og polarskuter, og i 1898 gjorde han FMV om til aksjeselskap. I 1890-åra gikk Christen Christensen også selv inn i hvalfangstnæringen, og han innledet den norske storhvalfangsten i Antarktis da han i 1905 sendte AS Ørnens flytende kokeri «Admiralen» til Sydishavet.

Lars Christensen fulgte i sin fars fotspor. Etter noen år med praksisopphold i Storbritannia og Tyskland gikk han inn i farens virksomhet i Sandefjord og et par år senere (23. mai 1907) etablerte han også sitt første selskap. I tiden omkring første verdenskrig var han grunnlegger, medeier, styremedlem og/eller disponent for en lang rekke selskaper. Se oversikt til venstre.

Et rederekteskap

Lars Christensen giftet seg i 1910 med Ingrid Dahl (1891-1976), datter av Thor Dahl (1862-1920) – Sandefjords største forretningsmann og hvalfangstreder. I mai 1921 ble Lars Christensen formann i styret for sin avdøde svigerfars store kolonial- og skipshandel, AS Thor Dahl. Etter farens død i 1923 ble han også den dominerende aksjeeier i Framnæs Mekaniske Værksted.

Lars Christensen ble ikke linjereder før i 1938 da «The Pacific Island Transport Line» startet frakt mellom San Francisco, Los Angeles og Australia. I 1948 ble linjevirksomheten utvidet med «Christensen Canadian South African Line» og i 1955 med «Norse Oriental Line».

Under Lars Christensens ledelse ble AS Thor Dahl utviklet til disponentselskap for flere andre selskap.

I 1930-åra var hvalfangsten i Antarktis Lars Christensens viktigste inntektskilde. Gjennom AS Thor Dahl disponerte han følgende flytende kokerier:

Christen Christensen var utelukkende opptatt av det næringsmessige aspektet, og avviste derfor de stemmer som fra 1880-åra av oppfordret og stimulerte hvalfangstselskaper til å utruste kombinerte ekspedisjoner for fangst og utforskning i Sydishavet. Lars Christensen derimot skrev i sin selvbiografi «Such is the Antarctic» (1935) at drømmen hans var at hans ekspedisjoner skulle fremme utforskning så vel til sjøs som til lands så lenge det var forenlig med de praktiske gjøremål. 

At både Christen og Lars Christensen satset på det flytende kokeriet fremfor landstasjonen hang i stor grad sammen med deres interesser i Framnæs Mekaniske Værksted, som ble et pionerverft for ombygging av eldre skip til flytende kokerier. Etter annen verdenskrig disponerte AS Thor Dahl som det største norske hvalfangstrederiet tre av Norges ti pelagiske ekspedisjoner.

Motgang

Selv om Lars Christensen først og fremst var forretningsmann, var ikke alle hans økonomiske foretak vellykkede, og selv hans hovedselskap AS Thor Dahl slet til tider økonomisk. I 1930-åra høstet han mye kritikk fra sine konkurrenter da han inngikk hemmelig kontrakt om salg av hvalolje til gigantselskapet Unilever, som da var den største enkeltkjøper av norsk hvalolje. Konkurrentene henvendte seg til staten og tok opp kampen mot Christensen ved hjelp av en ny hvallov av 1934. Loven regulerte pelagisk fangst på en slik måte at Christensen ikke fikk mulighet til å oppfylle sin kontrakt. Til tross for et islett av ideelle motiver – ikke minst hensynet til hvalstammene – ble det derfor Christensen selv som måtte tåle det største nederlaget etter Unilever-affæren.

Velgjøreren Christensen

Ekteparet Ingrid og Lars Christensen var meget gavmilde, og ga både store donasjoner og mindre støttebeløp til så vel gode formål som enkeltpersoner. Den 23. mai 1917, på ti-årsdagen for hans forretningsvirksomhet, skjenket Lars Christensen Sandefjord kommune et arkitekttegnet spesialmuseum for hvalfangsthistorie i sin fars navn. Se Hvalfangstmuseets nettside.

Mange gaver ble imidlertid også gitt i det stille. Denne oversikten viser derfor bare noen av de gaver og formål som ble tilgodesett:

• Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum, Sandefjord
• Sjøfartsmuseet i Sandefjord
• Vikingskipshuset på Bygdøy, Oslo
• Sjømannskirken i San Pedro, California
• Norway House, Seamen’s Home i San Francisco, California
• Kreftsykehuset Male Clinic i Minneapolis, Minnesota
• Støtte til driften av Sandefjord sykehus
• Støtte til Redningsselskapet
• Støtte til Christian Radich
• Støtte til Bjarne Aagaards verk Fangst og forskning i Sydishavet
• Jordbruksmaskiner til Vestfold Fylkes Landbruksskole på Melsom
• Instrumenter til Guttemusikken i Sandefjord
• Sandar menighetshus, Sandefjord
• Hvalfangstmonumentet i Sandefjord

Heder og ære

Lars Christensen var dansk visekonsul i Sandefjord fra 1909. Han ble konsul i 1937. Han mottok også flere ordener, både norske og utenlandske, og var æresmedlem av Det norske Geografiske Selskap, Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Lars Christensen

Lars Christensens selskaper i tiden omkring første verdenskrig

• Aktieselskabet Dampskibet Kamfjord (1908)
• Sandefjord-Tjømøs Dampskibsselskab (1908)
• AS Kulkompaniet (1908)
• Sociedad Ballenera Y Pescadora (1908)
• AS Condor (1909)
• AS Pacific (1910)
• AS Hvalen (1910)
• Interessentskabet ”Vik” (1911)
• Polaris (1911)
• Alaska Whaling Company (1911)
• AS Forth (1912)
• AS Minerva (1913)
• AS Ækvator (1913)
• Alfa og Beta (1900) reorganisert i 1913
• North Pacific Sea Products (1914)
• Vera Fedtrafineri aktieselskab (1913) reorganisert i 1922/23
• DS AS Askelad (1917) reorganisert i 1919 som Den norske Chilelinje
• Lars Christensen AS (1920)

Årstallet bak viser når selskapet ble etablert.

I sin selvbiografi «Such is the Antarctic» fra 1935 skrev Lars Christensen at drømmen var at hans ekspedisjoner skulle fremme utforskning så vel til sjøs som til lands – så lenge det var forenlig med de praktiske gjøremål.

«I believe that an expedition of this kind might very well combine whaling with the work of investigations, i.e. that the economic outlook, though on a smaller scale, should bear a due proportion to the whaling interest. At the same time, very careful investigations were to be instituted…» (Such is the Antarctic, s. 117, jfr. s. 26).

I 1924 var planene hans tilstrekkelig modne til at han kunne starte planlegging av ekspedisjoner vestover mot Peter I’s øy og østover mot Bouvetøya og Enderby Land.

Ni ekspedisjoner
Lars Christensen utrustet og finansierte i årene 1927-1937 hele ni ekspedisjoner for utforskning av Antarktis. Det startet med hvalbåten «Odd I» til Peter I’s øy, deretter fire ekspedisjoner med ishavsskuta «Norvegia», og endelig fire ekspedisjoner med tankskipet «Thorshavn», der Lars Christensen selv deltok.

Viktig kartlegging
Noen av ekspedisjonene seilte rundt hele kontinentet og kartla store havområder, noen ekspedisjoner hadde med fly. På den fjerde «Thorshavn»-ekspedisjonen ble fotogrammetri tatt i bruk som kartleggingsmetode. I løpet av ti år undersøkte nordmenn hele den antarktiske kysten fra 17º vest til 86º øst med unntak av Enderby Land og Kemp Land og ¼ av sydpolkontinentets kyster bar norske navn. Ved hjelp av luftfotografering og elektrisk opplodding sørget fjerde «Thorshavn»-ekspedisjon for en imponerende forbedring av eldre kart.

Annekteringer for Norge
Resultatet av Christensens virksomhet var de norske annekteringene av Bouvetøya (1927), Peter I’s øy (1929) og Dronning Maud Land (1939).