Hopp til hovedinnhold

Finn din sjømann

Vil du komme på sporet av forfedrene som reiste til sjøs? Bli med på en reise gjennom dagbøker, rederiarkiver og havaridokumenter.

  • Svart hvitt bilde av to menn på dekk på et skip.
    1/1
    Fra landstasjonen Grytviken på Sør-Georgia. Fotograf: Theodor Andersson, Hvalfangstmuseets samling.

Vi får ofte spørsmål om hjelp til å finne dokumentasjon om personer som har vært til sjøs eller på hvalfangst. Her får du noen eksempler på hvordan du kan gå fram for å finne “din” sjømann i Vestfoldarkivet.

Sammensatt gruppe

På slutten av 1870-tallet var Norge regnet som verdens 3. største sjøfartsnasjon med over 60.000 sjøfolk på landsbasis. Mange kom fra Vestfold. Sjøfolk var en sammensatt gruppe med et bredt spekter av yrkeskategorier. Alt fra kapteiner og andre med pliktig maritim utdanning, til byttegutter og førstereis på hvalfangst.

Kilder om sjøfolk finnes derfor i mange forskjellige arkiver, men fortrinnsvis i arkiver etter rederier og selskaper som drev hvalfangst. I tillegg kan vi finne kilder i assuranseselskapene hvor skip og sjømenns eiendeler var forsikret.

Hva vet du?

En viktig forutsetning for å kunne lete opp en person som har vært til sjøs i våre arkiv, er at du vet hvilket rederi personen seilte for eller hvilket skip han var mønstret på. Har du ikke kjennskap til det, må du først gå via sjøinnrulleringen for å få disse opplysningene. Sjøfartsrullene er en registrering av sjømenn i utenriksfart og arkivene oppbevares på Statsarkivene.

Registerkort over hvalfangere

Vestfoldarkivet har et register over hvalfangere som er ordnet på navn. Det er ingen fullstendig oversikt, men innsamlet persondata om en del tusen hvalfangere foretatt av Hans Bogen på 1930-tallet.

På et tilfeldig valgt registerkort får vi opplyst at svensken Johan Alfred Josefsen, født den 9. juni 1888, ved registreringen var bosatt Rådhusgt. 14 i Sandefjord. Han var ansatt som 2. kjøttskjærer på kokeriet «Thor 1» i fire sesonger fra 1912-1916, og var i tillegg ombord på kokeriene «Svend Foyn» og «C. A. Larsen» i årene 1919-1930.

Skipets navn

Har vi navnet på skipet er det enkelt å spore hvilket rederi det tilhørte. Ved et enkelt oppslag i nettressurser eller annet oppslagsverk, finner vi at «Thor 1» tilhørte hvalfangerselskapet Bryde og Dahl og at skipet i sesongene 1910-1917 fanget hval fra landstasjonen Godthul på Syd-Georgia. Vestfoldarkivet har arkivet fra dette selskapet, men dessverre er det ikke bevart mannskapskort fra disse årene. Heldigvis har vi arkivene fra de to andre selskapene Josefsen jobbet for, så vi kan finne igjen vår sjømann og få supplerende opplysninger om bopel, karriere og familieforhold i mannskapslistene til AS Sydhavet og AS Rosshavet.

Mannskapskort

Kjenner du navnet på rederiet, kan vi gå direkte til rederiarkivene. På mannskapskortene som er å finne i de fleste rederiarkiver, får vi opplysninger om navn, adresse, fødselsår og sted, nærmeste pårørende og familieforhold. Videre får vi opplysninger om hvor mange sesonger personen var ansatt, og i hvilken stilling.

Hyrekontrakter og lønnsavregninger

En annen nyttig kilde er hyrekontrakter og lønnsavregninger. Fra hyrekontrakten får vi opplysninger om navn, fødselsår, adresse, nærmeste pårørende, lønn og arbeidsbetingelser. Lønnsavregninger inneholder stort sett samme type opplysninger.

Livet om bord

I rederiarkivene finnes det også korrespondanse, rapporter og regnskapsdokumentasjonen som kan være spennende kilder til å beskrive arbeidsforhold og hendelser ombord på skipet.

Vi hjelper deg!

Ved å sammenholde dokumentasjon hentet fra flere arkiver vil vi kunne få et mer helhetlig bilde av sjøfolks liv og skjebne. Har du lyst til å finne «din» sjømann i Vestfoldarkivet – eller ta et arkivdykk i arkivene våre. Ta gjerne kontakt med oss.

  • En bunke håndskrevne og gulne ark med tabeller og navn. Det er mannskapslister
    1/1
    Mannskapslister fra AS Thor Dahl I 1919. Foto: Lone Kirchhoff

Artikkelen er skrevet av Lone Kirchhoff for Arkivert 2016.

Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 2