Kistefos Træsliberi

Kort historikk

Aksjeselskapet Kistefos Træsliberi ble stiftet 27. juni 1889 med Anders Sveaas (1840-1917), Christen Sveaas farfar, som initiativtaker, hovedaksjonær og første disponent. Selskapets hovedkontor ble lagt til Drammen og til Anders Sveaas egen bygård i Nedre Storgate 49. Ved stiftelsen var formålet med aksjeselskapet å drifte tresliperi og kraftverk ved Kistefossen i Randselva, like sør for Jevnaker. Sveaas, opprinnelig fra Modum, hadde forut for dette vært virksom innen trelasthandelen i Drammen-området før han i 1880-årene engasjerte seg innen treforedlingsindustrien gjennom tresliperier, først på Hen nord for Hønefoss fra 1881, i Hillringsberg i Värmland i Sverige fra 1886 og deretter på Kistefoss. Fra juli 1888 og fram til mai 1889 sikret Sveaas seg fallrettighetene til Kistefossen, som hadde ti meters fall, og eiendom til industrietablering gjennom kjøp fra flere grunneiere.

Ingeniør Theodor Wilhelm Rydgren ble engasjert til å lede den praktiske etableringen av fabrikken og kraftverket for deretter å fortsette som bestyrer av fabrikken. Byggmester Peder Hansen fra Drammen fikk i oppdrag å oppføre bestyrerbolig, arbeiderbolig, smie med verksted, tresliperibygning, kjerrat fra elva til tresliperiet samt pakkhus og taubane mellom tresliperiet og pakkhuset. Det ble også etablert dam til kraftverket og tømmerinntak samt et sidespor til Randsfjordbanen for transport av tremasse. Fire store slipeapparater ble kjøpt inn til produksjonen. Totale kostnader for bygging og etablering av tresliperiet ble på første generalforsamling i 1890 beregnet til drøye  kr 360 000,-. Dette overskred den opprinnelige aksjekapitalen på kr 300 000,-, og ferske investeringsmidler måtte derfor hentes inn.

I oktober 1890 var tresliperiet ferdigstilt, og det ble innledet prøvedrift. I første ordinære driftsår, 1891, ble det produsert i overkant av 6 000 tonn tremasse (50 prosent våt perforert tremasse). Produksjonen økte gradvis utover 1890-tallet til nærmere 10 000 tonn i 1895. Gode økonomiske utsikter for tremasseproduksjon førte til at selskapets direksjon (styre), med generalforsamlingens fullmakt, allerede i 1895 besluttet å bygge ny tresliperifabrikk med økt kapasitet og mer moderne utstyr. Den nye fabrikken kom i drift i mai 1896. A/S Kistefos Træsliberi solgte de første årene tremasse utelukkende til utenlandske kjøpere, men fra inngangen til 1900-tallet kom også norske kjøpere til. Frem mot Første verdenskrig hadde tresliperiet en i hovedsak positiv utvikling med en produksjons- og inntektstopp i 1907/1908.

På tresliperiet arbeidet fra starten og fram til Første verdenskrig omkring 70-80 personer. Sosiale tiltak som bedriften og bestyrer Rydgren sto for i perioden var blant annet oppgradering av arbeiderboliger, ny spisesal, utflukter og ikke minst etablering av pensjonsfond.

For å sikre tømmer til tremasseproduksjon, der gran var foretrukket, foretok også A/S Kistefos Træsliberi betydelig oppkjøp av skogeiendommer ved inngangen til 1900-tallet. I flere etapper fra 1902 ble det kjøpt opp store områder med skog ved nordenden av Randsfjorden, et område som dermed hadde transportforbindelse over Randsfjorden til fabrikken ved Kistefossen. A/S Kistefos Træsliberi fortsatte oppkjøp av skogseiendom i tilknytning til Randsfjorden fram til konsesjonslovene førte til begrensede muligheter til utnyttelse av naturressurser, også skog. Skogsdrift og jaktrettigheter er fremdeles en del av A/S Kistefos Træsliberis virksomhet.

Kistefos Træsliberi hadde tilnærmet ordinær drift gjennom Første verdenskrig på tross av eksportutfordringer. På denne tiden ble det også endringer i selskapets ledelse. I 1917 døde disponent Anders Sveaas. I 1919 overtok Christian Hurum som bestyrer etter Theodor Wilhelm Rydgren.

Anders Sveaas hadde tre barn fra hans første ekteskap, med Dagny Sveaas, men kun datteren Kirsten Louise Sveaas (1888-1984) vokste opp. Sveaas ble enkemann i 1891 da kona døde i barselseng. I 1914 fikk Anders Sveaas en sønn, Anders Sveaas jr (1914-1982), med Granvilde Knudsen. Da Anders Sveaas giftet seg med Granvilde fryktet datteren Kirsten Louise Sveaas at hun ville miste betydelig arv etter foreldrene og anla sak mot faren. Saken ble ført helt frem til høyesterett der Kirsten Louise Sveaas tapte. Ved Anders Sveaas´ død i 1917 arvet dermed sønnen Anders, da tre år gammel, størstedelen av familieformuen og altså aksjemajoriteten i A/S Kistefos Træsliberi.

Ustabile økonomiske tider ved inngangen til 1920-tallet førte til at tresliperiet i 1921 for første gang gikk med underskudd. Nye underskudd fulgte mot slutten av 1920-tallet og første halvdel av 1930-tallet. Dette førte blant annet til at antall ansatte ved fabrikken ble redusert og at de gjenværende arbeiderne i snitt måtte jobbe for lavere lønn. Dårligere arbeidsbetingelser førte også til at arbeidernes fagforening spilte en mer aktiv rolle i denne perioden enn tidligere.

Under Andre verdenskrig ble A/S Kistefos Træsliberi avskåret fra det viktige britiske markedet. Tyske og danske selskaper overtok imidlertid i hovedsak som kunder for sliperiets tremasse. Produksjonen fortsatte derfor også gjennom Andre verdenskrig.

Selv om det hadde blitt foretatt større og mindre utbedringer av sliperiet helt siden starten på 1890-tallet og særlig på 1920- og 1930-tallet, var det mot slutten av 1940-tallet et sterkt behov for modernisering av anlegget slik at dette kunne håndtere en mer moderne og effektiv tremasseproduksjon. En slik fornyelse ble imidlertid aldri iverksatt, og styret valgte heller i 1953 å inngå en 30-årig avtale med AS Follum Fabrikker på Hønefoss der A/S Kistefos Træsliberi, ifølge avtalen, skulle levere elektrisk kraft og tømmer til AS Follum. AS Follum overtok på sin side ansvaret for tresliperiet på Kistefoss. AS Follum valgte å legge ned driften her fra 1955. Ifølge avtalen skulle imidlertid sliperiet i hovedsak bli stående slik det var i tilfelle det igjen skulle åpnes for drift av anlegget. Da det aldri ble aktuelt å starte opp produksjonen igjen, ble anlegget derfor stående nærmest urørt i flere tiår.

Selv om tremasseproduksjonen på Kistefoss nå var over, fortsatte A/S Kistefos Træsliberi som selskap med skogsdrift og kraftproduksjon som de sentrale funksjonene og med Anders Sveaas som hovedaksjonær. Etter Sveas død i 1982 ble selskapet i 1985 solgt ut av familien Sveaas til Viul Tresliperi, igjen eid av Bergen Bank. I 1993 kjøpte Anders Sveaas sønn, Christen Sveaas, tilbake aksjemajoriteten i selskapet. Kraftverkene var nå skilt ut av A/S Kistefos Træsliberi og overført til Ringerike Interkommunale Kraftverk og Hadeland Energiverk. Christen Sveaas ble nå styreformann i A/S Kistefos Træsliberi og etablerte dessuten i 1996 Stiftelsen Kistefos-Museet med midler fra A/S Kistefos Træsliberi og Jevnaker kommune. Formålet med stiftelsen var å etablere et industrimuseum i de gamle fabrikklokalene på Kistefoss samt et kunstmuseum og en skulpturpark på eiendommen. Museet og skulpturparken ble åpnet i 1999 og er senere utvidet både med ny bygningsmasse og skulpturer.

Kilder

Alsvik, Henning. Aktieselskabet Kistefos Træsliberi 1889-1964. Drammen: Harald Lyche & Co.´s bokbinderi, 1964

Sørlie, Nina (red.). Kistefos-Museet. Museum og galleri. Oslo: Labyrinth Press, 2000