Pastor Løkens brev

Brevene fra «sønnafor folkeskikken»
Pastor Løkens brevsamling forteller om hans tre år som prest og foredragsholder i Grytviken på Sør-Georgia i årene 1912–1914.

Kristen Løken var den første presten som virket blant hvalfangerne på øya Sør-Georgia i Antarktis, fortrinnsvis på hvalfangststasjonen i Grytviken.

Løken ble ansatt som prest og foredragsholder av Grytvikens stasjonsbestyrer C. A. Larsen, som bekostet brorparten av utgiftene til lønnen fra egen lomme.

Brevene som ble skrevet til foreldrene hjemme i Norge i årene 1912–1914, gir et usedvanlig godt og sjeldent innblikk i livet på hvalfangststasjonene på Sør-Georgia før første verdenskrig.

Løkens brev gjenspeiler både tidens rådende klasseskiller og et formidabelt kulturelt gap mellom prestens bakgrunn og livssyn og det samfunnet som møtte ham på Sør-Georgia.

Pastor Løkens brevsamling inneholder 20 brev fra årene 1912 – 1914, samt en innberetning til biskopen i Kristiania.
Her kan du lese alle Løkens brev – både i hans egen håndskrift og i transkribert versjon.

(link til alle brevene)

Arkivet etter Kristen Løken består av en arkivboks og er på 0,1 hyllemeter.

Det lille arkivet inneholder et spennende materiale som forteller ettertiden om «livet sønnafor folkeskikken» (Løkens egne ord om Grytviken og Sør-Georgia) i årene 1912–1914 da han jobbet som stedets prest og foredragsholder.

Arkivet består av personlig korrespondanse, det vil si brevsamlingen på 20 brev som Løken skrev hjem til familien i Norge i disse årene. Av disse er det bevart åtte brev fra 1912, sju brev fra 1913 og fem brev fra 1914.

I tillegg inneholder arkivet en tale fra julaften 1913, det året den nye kirken ble innviet, noe informasjon om kirken, og en åtte siders sluttrapport (innberetning) til Kristianias biskop om det kirkelige arbeidet blant hvalfangerne på Sør-Georgia.

Hvalfangstmuseet (da Sandefjordmuseene) mottok pastor Løkens brevsamling i gave av enken Signe Løken på midten av 1980-tallet. Hun ønsket at materialet skulle gjøres tilgjengelig for forskning om den kirkelige virksomheten på øya. Løken var også en ivrig fotograf og sammen med arkivet fulgte det 134 fotografier etter oppholdet på Sør-Georgia.

I 1913, året etter at Kristen Løken kom til Grytviken, ble det bygd kirke i Grytviken på stasjonsbestyrer C. A. Larsens initiativ.

Kirken var C. A. Larsens hjertebarn. Han bekostet brorparten av utgiftene til prestens lønn og finansierte store deler av kirkebygningen fra egen lomme. Pastor Løken var aktivt involvert i byggingen.

Kirken i Grytviken ble etablert i en tid da uro på arbeidsplassen ikke var uvanlig. Det blir iblant hevdet at hvalfangerne krevde overtid for å gå til messe der. Uansett hvilke underliggende motiver ledelsen kan ha hatt for å reise kirken, er den i dag et av de mest markante norske kulturminnene i Antarktis.

Hvalfangststasjonene på Sør-Georgia før første verdenskrig var nokså brutale, industrielle og hardbarkete mannssamfunn «sønnafor verden». På enkelte stasjoner var arbeidsstokken sammensatt av folk av mange forskjellige nasjonaliteter.

Landstasjonene og fabrikkanleggene på Sør-Georgia før første verdenskrig hadde mange felles trekk med samtidige industrisamfunn i Norge og var preget av paternalistiske holdninger fra arbeidsgivers side. Det var nokså brutale, industrielle og hardbarkete mannssamfunn «sønnafor verden».

Dette var samtidig en brytningstid hvor fagorganisering og sosialistiske ideer fant grobunn også blant arbeiderne i hvalfangstindustrien. Presten framhevet den sterke klassebevisstheten blant arbeiderne som en av hovedårsakene til at han ikke nådde fram med det kristne budskap og valgte å forlate øya for godt våren 1914.

På enkelte stasjoner var arbeidsstokken sammensatt av folk av mange forskjellige nasjonaliteter.