- 1/1
På bildet ses skipsreder Peder Hansen Pandes kone Randiane Marie, født Hansen og deres 8 barn. Bildet er sannsynligvis tatt en gang mellom Pandes død i 1884 og 1890. I hendene holder Randiane et fotografi, antakelig et portrett av sin mann, skipsrederen. Fotograf og år ukjent. Bak fra venstre: Georg (1863-1915), Franciska (1858-1905), Victor (1860-1890), Matilde (1852-1942) og Ferdinand (1855-1907). Foran fra venstre: Sophie (1850-1936), Hanna (1844-1899), Randiane Marie (1824-1905) og Henry (1861-1918).
Peder Hansen Pande (1821-1884) var i sin tid, på midten av 1800-tallet, Tønsbergs største skipsreder. I februar 1868 måtte han imidlertid melde oppbud, og firmaet gikk konkurs.
Mystisk forsvinning
Denne saken vakte voldsom oppmerksomhet i samtiden, ikke bare fordi en så betydningsfull reder gikk konkurs, men også fordi Pande selv på mystisk vis forsvant rett etterpå.
Forsvinningen ble snart kjent, og ryktene begynte å gå om at det i firmaet hans var benyttet en del tvilsomme forretningsmessige metoder. I «Tønsbergeren» den 12. februar 1868 kan vi lese følgende:
«P. H. Pande befandtes i Søndags at være flygtet fra sin Bolig på en Løkke en halv Fjerdingsvei udenfor Byen. Flugten, der var iværksat Thorsdags Aften, faa Timer efter at han havde opgivet sit Bo, bestyrker i høi grad Rygterne om at Pande skal have gjort seg skyldig i flere Misligheder med Dokumenter».
Politiet ble nå koblet inn i saken, og rederen ble etterlyst.
Pågrepet og dømt
Etter en tid kom det meldinger om at Peder Hansen Pande var sett i Stavanger. Politiet der ble varslet, og de startet etterforskning for å finne ut hvor han befant seg. De fant ham imidlertid ikke der. Han hadde nemlig forlatt byen da etterlysningen ble offentlig kjent. Etter hvert fikk man opplysninger om at den savnede skipsrederen var sett flere steder på Jæren, gående til fots.
Etter enda noen dagers leting ble han pågrepet av lensmannen i Egersund, et stykke utenfor byen, fremdeles gående til fots. Han var da «meget medtatt, hadde nesten ingen Reiseklær og kun 17 Spesiedaler i Lommen» (Egersundsposten). Ved pågripelsen nektet Pande for å ha «skrevet falskt», men fortalte at han hadde «forlatt Tønsberg i et Delirium frembragt ved Opbudet og de verserende Rygter».
Pande ble nå fraktet tilbake til Tønsberg, satt i arresten og forhørt. Under forhørene innrømmet han at han hadde benyttet seg av falske veksler og vekselobligasjoner for å skaffe seg kreditt. Han hadde forfalsket underskriftene til andre Tønsbergredere og borgere i byen.
Skipsreder Peder Hansen Pande ble 3. juni 1868 dømt til ni års straffearbeid, og sonet dommen på Akershus festning. Han slapp ut derfra i 1875.
Konsekvenser for andre
Rederiets konkurs fikk ikke bare konsekvenser for Pande selv og hans familie. Mange andre borgere i Tønsberg og omegn gikk med i dragsuget, deriblant Louise Nielsen Domsengen, enke etter avdøde valgmann for Sem, Lars Nielsen:
«Hun satt tidligere i en god Stilling, men sitter nu med 4 smaa, berøvet Gaard og Grund, Hus og Hjem, alt Løsøre, kort blottet for alt, og ser med bekymmer Fremtiden i møde» (Holmestrandsposten nr. 46, 1868, s. 3).
Inspirasjon for Bjørnstjerne Bjørnson
Som nevnt var Pandesaken en stor hendelse i samtiden. Det fortelles at den etter hvert ble inspirasjonen til Bjørnstjerne Bjørnsons drama En falitt fra 1875.
En fallit regnet som det første gjennomført realistiske drama i nordisk litteratur. Handlingen i skuespillet dreier seg om en grosserers dobbeltspill overfor sin familie og øvrige omgivelser. Han har forsøkt å komme seg unna en truende konkurs ved hjelp av nye lån opptatt på sviktende grunnlag.
Da Peder Hansen Pande døde i 1884, etterlot han seg kone og åtte barn. Sønnen Henry Pande drev senere et rederi i Tønsberg.
Arkiver bevart
Arkivet etter Peder Hansen Pande (A-1081) utgjør omtrent to hyllemeter. Flåten Pande eide var anseelig og talte minimum 18 skip. Arkivet inneholder blant annet skipsjournaler og skipsregnskaper (ført pr. båt), samt korrespondanse av både privat og forretningsmessig karakter.
Vestfoldarkivet oppbevarer også noe arkivmateriale etter Peder Hansen Pandes sønn Henry Pande (A-2856). Han tok styrmannseksamen i Tønsberg i 1879, 17 år gammel. Han fikk skippersertifikat i 1884, og startet for seg selv som skipper og reder. Han eide og drev bl.a. barken "Ganger Rolf" og barken "Lalla".
Begge arkivene kan ses på Vestfoldarkivets lesesal.