Fotosamlingen som dokumentarv
Theodor Anderssons fotografier fra Sør-Georgia spenner over tidsrommet 1926-1932. Andersson, som arbeidet som tømrer i Grytviken, var selvlært fotograf og skaffet seg ekstrainntekter ved å lage postkort m.m. for salg på stasjonen.
Andersson var også totalavholdsmann og politisk engasjert på venstresiden, noe som kanskje avspeiles i hans valg av motiver. Fotografiene viser motiver vi knapt kjenner fra andre hvalfangstrelaterte fotosamlinger. Andersson fotograferte hverdagslivet til folkene pastor Kristen Løken ti år tidligere beskrev som ”avskummet av sjøfolkene.” Og nettopp disse motivene; fra arbeiderbrakkene, av tatovering, sosiale forhold, begravelser, arbeidsliv og fritidssysler blant hvalfangerne – i skarp kontrast til stasjonsbestyreren og administrasjonens mer luksuriøse levesett – er et særtrekk ved fotosamlingen som også gjør den unik.
Fotografiene holder også svært høy teknisk fotografisk kvalitet, til tross for at Andersson var selvlært. Anderssons fotografier er gjengitt i en rekke bok-, film-, og tv-produksjoner i inn og utland.
Fakta om Anderssons fotosamling
I 1983 ble Hvalfangstmuseet (da Sandefjordsmuseene) kontaktet angående en samling av gamle fotografier som skulle være fra Sør-Georgia.
Det var familien til fotografen Theodor Andersson som tok kontakt. De ville selge bildene som de mente kunne skrive seg fra Grytviken i tidsrommet 1926-1932. Familien ønsket at museet skulle eie bildene som et minne om faren. De sa også at de håpet andre kunne få glede av bildene. Ved Hvalfangstmuseet så man at mange av bildene hadde høy kvalitet.
Samlingen som ble innlemmet i Sandefjordmuseenes fotosamling i 1983, besto av 418 registrerte originale fotografier / negativer. Etter en mindre tilvekst fra familien noen år senere er nå det samlede antall 604 fotografier.
Da museet i 1999 hadde en temautstilling om Sør-Georgia, ble noen bilder i samlingen kopiert fra glassplater. Det viste seg at opptakene hadde høy teknisk standard. Mange bilder viser mannskaper i brakkene der de levde. Bildene illustrerer godt hvilken forskjell det var i standard mellom rommene til de argentinske arbeiderne og villaen der bestyreren holdt hus. Noen av bildene viser sider ved livet der nede som knapt har blitt vist før.
Theodor Andersson (1895-1980)
Tekst av Stig Tore Lunde, Hvalfangstmuseet.
Theodor Andersson ble født i Jockmokk i Sverige i 1895. Han tok utdanning som agronom. I 20-års alderen skulle han avtjene verneplikten, men nektet.
Etter en måned hvor han sonet en straff for dette flyktet han til Norge. Første stopp var Trondheim hvor han bestyrte et gårdsbruk.
Siden kjøpte han og familien et småbruk på øya Veierland i Vestfold. Fra denne øya, som ligger midt mellom Sandefjord og Tønsberg, dro mange menn på hvalfangst. Mens kona fikk jobb som pedell på skolen (vaktmester), slo Theodor følge med mannfolka. Han dro sydover på hvalfangst. Han ville være med på eventyret i Sydishavet hvor mange tjente formuer på kort tid.
Andersson reiste til landstasjonen i Grytviken og skulle arbeide som tømmermann. Familien forteller at han var svært opptatt av å tjene mest mulig penger. Derfor tok han ekstrajobber med å vaske tøy. På øya etablerer han seg som fotograf med salg av postkort til de ansatte, men allerede på turen nedover ser vi at han tar bilder, blant annet fra avskjeden i Sandefjord og fra dåp ved passering av ekvator.
Andersson var totalavholdsmann. Han holdt seg mye for seg selv og hadde stor arbeidskapasitet.
Hele livet var han politisk engasjert.
I ungdommen lå sympatien hos kommunistene, siden ble han sosialdemokrat. Som fotograf viet han mye oppmerksomhet til sosiale sider ved livet på landstasjonen. Han dokumenterte også forholdene på flenseplanet på en flott måte.
Totalt ble det ni år for Andersson i Grytviken – fem ganger med overvintring.
Barna hjemme på Veierland må nesten ha lurt på hvordan far så ut! Til barna fortalte han at han likte seg på landstasjonen. Etter tiden med hvalfangst flyttet familien til Slagen utenfor Tønsberg. Her bygde han opp en restaurant på badestedet Ringshaug. Han døde i 1980.
Fotografen Andersson
Tekst av Øyvind Thuresson og Stig Tore Lunde, Hvalfangstmuseet.
Theodor Anderssons fotografier fra Sør-Georgia 1926-1932 holder svært høy teknisk fotografisk kvalitet, til tross for at Andersson var selvlært.
Theodor Andersson fotograferte med enkel teknikk, men kameraet var stort og klumpete, og stativ var som regel nødvendig og fornuftig. Når vi ser bilder av fotografen med utstyr forstår vi at det var en tung bør når dette skulle fraktes rundt i det bratte terrenget på øya.
Bildene ble produsert i mørkerom med lyskasse, en enkel metode som kunne gi meget høy kvalitet. Selv om rullfilmen og kameraer for dette var på markedet i denne perioden, er flesteparten av Anderssons bilder fra glassplater. Glassplatene hadde i likhet med rullfilm en lysfølsom emulsjon. De måtte fremkalles en og en og krevde at man var svært forsiktig, naturlig nok. Det betød at han kun hadde en film/plate for en eksponering av gangen. Her var det ikke mulig å trykke på utløseren og ta noen bilder å velge det beste etterpå.
Av bildene ser vi også tydelig at Theodor Andersson planla og komponerte nøye for hvert bilde han tok – i motsetning til det man må i dag med dagens digitale teknikk.
I kofferten han etterlot med utstyr fant man kurs i fotografering og mørkeromsarbeid.
Andersson skaffet seg ekstrainntekter ved å lage postkort m.m. for salg på stasjonen. Dette er forklaringen på at mange av bildene har dukket opp i andre samlinger eller publikasjoner Hvalfangstmuseet har tilgang til.
"Theodor Andersson var selvlært fotograf."