Tips til krigsseilerkilder

Rolf Dahl,, som har skrevet denne teksten, er en erfaren slektsforsker og medlem av Slekt og data Vestfold. Han er også en av ildsjelene bak digitisering av Vestfoldarkivets arkivmateriale av særlig interesse for slektsforskere. Her følger hans tips og råd til hvordan du kan gå frem:

Samle det du vet 

Du bør begynne med å samle alt du har av opplysninger, gjerne også det du tror kan være uinteressant.  

Sjøfartsbok og hyrekontor 

Start i 1939 eller tidligere, avhengig av når den du leter etter, tok seg hyre. Først med hyrekontorene i byene, som også er kretsene skipsfarten er delt inn i. Disse har bestått med omtrent det samme inndelingssystemet siden 1850. 

Det er en stor fordel om du har sjøfartsboka til den du leter etter. Les mer om sjøfolk på Arkivverkets side. 

Nortraships båter 

Videre går letingen til Nortraships båter med mannskapslister og seilingsruter. Vær oppmerksom på at krigsseilerne skiftet båter hele tiden. Det tok gjerne tre til seks måneder fra New York, i sikksakk-seiling til Australia og hjem igjen. Hvis man slapp unna torpedoene, da.

Arkivet S-4532 – Nortraship (Arkivverket)

Rederiet 

Hvalfangere arbeidet ofte sammenhengene for et rederi (fast ansettelse). De gikk gjerne direkte til rederiet når sommeren var på hell og ny sesong nærmet seg. Korrespondanse i rederiene viser at folk med tidligere erfaring ble foretrukket. Er du usikker på rederiet, kan du forsøke å finne det blant de rederier som var tilsluttet Nortraship. 

Ikke alle rederier har etterlatt seg arkiver, men i Vestfoldarkivet ligger arkiver etter de fleste hvalfangstrederier i Vestfold. Igjen – begynn med protokollene som starter før krigen. Ofte stopper de når Nortraship overtok, og da kan du bruke det arkivet.

Norsk Sjømannsforbund

Norsk Sjømannsforbund kan være en annen inngang. Dette var ikke en avdeling av Nortraship, men forbundslederen ble etter hvert også leder for mannskapsavdelingen i Nortraship. Vil du søke i medlemslister her, må du kontakte forbundet. I dag er det pensjonister som står på for slektsforskere og andre interesserte. 

Det eksisterte tre konkurrerende fagforeninger, som etter hvert forsvant. Dagens Norwegian Seamens Club er ikke en av dem.

Det norske innskudds- og trekkontor for sjøfolk

Arbeidsforhold, lønninger og politiske forhold som var viktig for mannskapene, finner du i arkivet etter Nortraship. Medlemslister med mannskapenes navn, skipsnavn, destinasjon og varighet vil være viktige opplysninger for den videre reisen i kildene. 

Det norske innskudds- og trekkontor for sjøfolk ble opprettet i London i 1942, med en avdeling i New York. Målet var å ivareta sjøfolkenes økonomiske forhold. Det administrerte blant annet den delen av lønna som skulle hjem til familiene. Dette var vanskelig, for nazistene likte ikke at krigsseilerne tjente til livets opphold gjennom å delta i en krig mot Tyskland. Det ble trukket skatt, og sjøfolka kunne også betale inn ekstra trekk, som sparing. Denne institusjonen var statlig, men fungerte som en avdeling i Nortraship. 

Personalmappene er arkivert sammen med Nortraships arkiv, og de er gull verdt for slektsforskningen.

Arkivet S-4532 – Nortraship (Arkivverket)

Nortraships hemmelige fond 

Kommer du ikke i mål med letingen på denne måten, kan du starte nærmere nåtiden, for eksempel midt på 1970-tallet. Da ble det utbetalt midler til krigsseilerne fra Nortraships Sjømannsfond, også kjent som Nortraships hemmelige fond – lånefondet for sjømenn. Fondet ble opprettet for å bedre forholdene etter at norske sjøfolks tillegg for krigsrisiko ble kraftig redusert, som en følge av at hyren blant de allierte skulle utjevnes. Fondet er oversiktlig og greit å orientere seg i. Det var heller ikke veldig hemmelig. Fondet ble lagt ned i 1998.

Kommunearkiver 

Enkelte ganger ble penger utbetalt etter en død krigsseiler, men da kom arveloven inn i bildet. Hadde man barn, ble det et arveoppgjør. Man kan derfor også lete i kommunearkivene. Etter utregningen som danner grunnlaget for den utbetalte erstatningen, vil man se hvilke båter vedkommende hadde vært på, og hvor lang opptjeningstid han hadde. 

Departementenes arkiver

Ofte har man for lite opplysninger i letingen etter slekta. Det er også mulig å gå inn i departementenes arkiver for å komme til de riktige stedene i Nortraship. Spor opp (nettsøk) «Fortegnelse over norske sjømenn som døde i utenriksfart 1940–1960». Dette er en navneliste med ulykkestype, som krigsforlis, adresse og arkivnummer.

Minnehallen over sjømenn 

En annen kilde er Minnehallen over sjømenn i Stavern, bygget som minne etter første verdenskrig. Her finnes oversikt over sjømenn som mistet livet i andre verdenskrig. Har du funnet sjømannen i departementsarkivet, kan du her finne hvilken båt ulykken skjedde på. Igjen – bruk Nortraships arkiv.

Kvinnelige sjøfolk?

Leter du etter kvinnelige sjøfolk, kan du starte i Det norske innskudds- og trekkontor. Kvinner arbeidet gjerne som messe- eller lugarpiker og etter hvert i radiorommet. Telegrafisten hadde en viktig jobb om bord, og «gnista» (som telegrafisten ble kalt) ble en person alle mannskapene kjente godt. Likevel var det kun 17 ansatt i Nortraship i 1941–42.

Tilbake til rederiene 

Du kan også lete etter krigsseileren i protokollene til de rederiene som avsluttet personalregistreringen i eget selskap og overførte mannskapene til Nortraship. Der finnes utbetalinger og overføringer av lønninger. Det er protokoller datert 1939–40 eller 1941. 

I Vestfoldarkivet gjelder det både hvalfangstrederiene som var operative bedrifter gjennom krigen, og de rederiene som lå nede i samme periode.

Warsailors.com 

Warsailors.com er en flott kilde laget av Siri Holm Lawson. Hun er krigsseilerdatter og startet arbeidet med sin fars skipperliv som mål, men målet ble utvidet til en kilde med de fleste mannskaper og båter, seilingsruter og anløpssteder krigen gjennom til 1945. 

Svært mange krigsseilere var spredd over hele kloden og kunne ikke komme hjem før båten de var på, gjorde det. Derfor er det viktig å lete i kildene også etter 1945.

Utenlandske rederier med avd. i Norge

Også personalkort etter utenlandske rederier med avdeling i Norge gir «kjøtt på beinet». Et eksempel er agentfirmaet Onèsimus Andersen, representant for Chr. Salvesen & Co. Ltd. Onèsimus Andersen hadde kontor i Tønsberg og hyret inn hvalfangere for både Chr. Salvesen i Skottland og norske selskaper. Kontoret var i virksomhet fra 1927 til langt ut på 1960-tallet, med et opphold i krigsårene. 

Her er det viktig å vite litt om sjømannen, kanskje navnet og om nettopp dette hyrekontoret ble brukt. Personalkorta herfra er svært innholdsrike. Først med eget navn og adresse, så med både kone og barn. Til og med alder på barna kan stå. 

De som mistet livet, er innført i arkivet i ettertid. Slett ikke alle ble torpedert. HMS var helt ukjent for krigsseilerne – altfor mange mistet livet i arbeidsulykker i England eller USA. Det kunne være fallulykker i ei tørrdokk, sykdom og trafikkulykker, men også rene «tulleulykker» etter en altfor våt kveld på byen. Kildene finnes i Vestfoldarkivet.

Arkivet ARS-A-1320 – Onèsimus Andersen representant for Chr. Salvesen & Co. ltd. (Vestfoldarkivet)

Thor Dahl AS ​

I arkivet etter Thor Dahl AS finnes en oppstilling som gjelder mannskapene med sine gamle hyretrekk, som aldri kom fram til familien. Familiene overlevde på lån og tilskudd av forskjellig slag hjemme i Norge. Enkelte familier måtte tilbakebetale penger til rederiet. Disse oppstillingene er en skikkelig «samrøre», men viser alle ansatte i Nortraship som opprinnelig tilhørte Thor Dahl AS. 

Her er anmerkningsrubrikkene svært interessante. Det kan for eksempel stå: «1 barn blir 16 år i 1941. kr 1000,- i banken». Familien hadde mer penger «på bok» i norsk bank enn det hyretrekket sjømannen måtte sende hjem. Man mente tydeligvis at familiens 16-åring burde stå på egne ben. Det vil si at familien måtte tilbakebetale det overskytende av lån de hadde, minus trekk. 

Et brev til Thor Dahl AS fra Sjøfartsdepartementet forteller at enkelte familier ikke kunne ta opp lån i bank med sikkerhet i Sjøfartsdepartementet, som var det vanlige, for familien kunne ha eiendom som burde belånes først. Tilbakebetalingen på lånene kunne være umulig fordi familiefaren var på sjøen. Det var dessuten usikkert om han noen gang ville dukke opp i hjemlandet.

 Dette er også uvurderlige arkiver fordi vi får vite stilling, navn, fødselsdato, månedlig trekk og trekkmottakers navn og adresse. Kidene finnes i Vestfoldarkivet.

Arkivet ARS-A-1011 – Thor Dahl AS (Vestfoldarkivet)

Arkiver i England og Skottland 

Nortraship opererte bare i fem år, men som arkivskaper levde det helt opp mot tusenårsskiftet. Sjøfartsbyene i England eller Skottland har også tilgjengelige arkiver etter våre krigsseilere, men lite ligger på nett. 

Tar man kontakt direkte med de engelske arkivene, blir man møtt med stor velvilje.