Arkiver etter hvalfangsten

Kildene til den moderne kommersielle hvalfangstens historie er rike, og Vestfoldmuseene forvalter store deler av dette materialet, mer enn 500 hyllemeter. Hovedtyngden oppbevares nå ved Vestfoldarkivet, men samlingene kommer i stor grad fra Hvalfangstmuseet og Slottsfjellsmuseet. 

Dokumentasjonen etter hvalfangsten henger tett sammen med annen næringsvirksomhet i regionen. Vestfoldarkivet har derfor også arbeidet spesielt med arkivene etter verftsindustrien (som bygde mange hvalbåter) og Jahres Fabrikker som var en viktig råstoff-foredler.

Arkivmaterialet kan grupperes i arkiver etter selskaper, interesseorganisasjoner, privatpersoner og minnemateriale (intervjuer m.m.). 

I tillegg finnes det også atskillig arkivmateriale relatert til hvalfangsten både i kommunale og statlige arkiver. Det finnes også relevante arkiver i privat eie både i Norge og utlandet, og flere utenlandske arkivinstitusjoner har viktig materiale til belysning av norsk hvalfangsthistorie.

I juni 2020 ferdigstilte Vestfoldarkivet og Hvalfangstmuseet prosjektet «Hvalfangstarkiver – ordning, tilgjengeliggjøring og formidling». Det var i hovedsak Lone Kirchhoff  (Vestfoldarkivet) og Jan Erik Ringstad (Hvalfangstmuseet) som arbeidet med prosjektet, som startet opp i 2018.

I prosjektet ble ytterligere 155 hyllemeter arkiv systematisert, registrert og publisert, og med dette er kataloginformasjon om alle hvalfangstarkivene digitalt tilgjengelig for alle via Arkivportalen.

• Vestfoldmuseenes arkiver med næringskategori «hvalfangst» på Arkivportalen.no.

Hvalfangstarkivene er et unikt kildemateriale både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I nominasjonen til Norges dokumentarv ble seks enkeltdokumenter valgt ut som "monumenter" for denne hvalfangsten og arkivene som er skapt som resultat av denne. Dokumentene representerer et fenomen av unik karakter.

Nettsted tar utgangspunkt i de seks dokumentene som representerer Vestfoldmuseenes hvalfangstarkiver og den moderne kommersielle hvalfangsten. Her kan du lese artikler, se fotografier og filmer. 

Nettsiden ble lansert november 2014. Prosjektet ble støttet av Kulturrådet, og var et samarbeid mellom Vestfoldarkivet, Hvalfangstmuseet og Slottsfjellsmuseet. Vestfoldarkivets Heidi Meen var prosjektleder. 

• Besøk hvalfangstarkiver.no

Norge var i en årrekke verdens største hvalfangstnasjon. Gjennombruddet for den moderne hvalfangsten er knyttet til Svend Foyns virksomhet ved Finnmarkskysten omkring 1870.​

Det har vært vanlig å operere med tre faser i den moderne kommersielle storhvalfangsten: 

• Finnmarksfangsten 1864-1905
• Verdensfangsten ca. 1883-1930 
• Den pelagiske hvalfangsten, især etter 1925. Den siste norske pelagiske hvalfangstekspedisjonen til Antarktis var i 1967-68.

Hvalfangsten var en vekstnæring av stor betydning for norsk økonomi. I årene før første verdenskrig representerte hvalfangsten den største norske industrivirksomheten utenfor landets grenser. I 1912 var hele 58 norske hvalfangststasjoner i virksomhet verden over.

I 1930 ga hvalfangsten 20 ganger mer i utbytte pr. deltaker enn de norske fiskeriene.​ Næringen var viktig nasjonalt og regionalt med etablering av oljeraffinerier og annen industri. Hvalfangsten la også grunnlaget for at flere hvalrederne kunne slå seg opp på skipsfart etter andre verdenskrig.

Theodor Anderssons fotografier fra Sør-Georgia spenner over tidsrommet 1926-1932. Andersson, som arbeidet som tømrer i Grytviken, var selvlært fotograf og skaffet seg ekstrainntekter ved å lage postkort m.m. for salg på stasjonen. 
Fotosamlingen dokumenterer arbeids- og hverdagslivet ved landstasjonen i Antarktis, og er en av seks monumenter som er valgt ut som representant for hvalfangstarkivene på Norges Dokumentarv.