Arkiver etter hvalfangsten

Hvalfangstarkivene er et unikt kildemateriale både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I nominasjonen til Norges dokumentarv ble seks enkeltdokumenter valgt ut som "monumenter" for denne hvalfangsten og arkivene som er skapt som resultat av denne. Dokumentene representerer et fenomen av unik karakter.

Norge var i en årrekke verdens største hvalfangstnasjon. Gjennombruddet for den moderne hvalfangsten er knyttet til Svend Foyns virksomhet ved Finnmarkskysten omkring 1870.​

Tre faser 

Det har vært vanlig å operere med tre faser i den moderne kommersielle storhvalfangsten: 

• Finnmarksfangsten 1864-1905
• Verdensfangsten ca. 1883-1930 
• Den pelagiske hvalfangsten, især etter 1925. Den siste norske pelagiske hvalfangstekspedisjonen til Antarktis var i 1967-68.

Betydning for norsk økonomi​​

Hvalfangsten var en vekstnæring av stor betydning for norsk økonomi. I årene før første verdenskrig representerte hvalfangsten den største norske industrivirksomheten utenfor landets grenser. I 1912 var hele 58 norske hvalfangststasjoner i virksomhet verden over.

I 1930 ga hvalfangsten 20 ganger mer i utbytte pr. deltaker enn de norske fiskeriene.​ Næringen var viktig nasjonalt og regionalt med etablering av oljeraffinerier og annen industri. Hvalfangsten la også grunnlaget for at flere hvalrederne kunne slå seg opp på skipsfart etter andre verdenskrig.

Betydning for regionens næringsliv 

Dokumentasjonen etter hvalfangsten henger tett sammen med anden næringsvirksomhet i regionen. Vestfoldarkivet har derfor også arbeidet spesielt med arkivene etter verftsindustrien (som bygde mange hvalbåter) og Jahres Fabrikker som var en viktig råstoff-foredler.

Kildene til den moderne kommersielle hvalfangstens historie er rike, og Vestfoldmuseene forvalter store deler av dette materialet, mer enn 500 hyllemeter. Hovedtyngden oppbevares nå ved Vestfoldarkivet, men samlingene kommer i stor grad fra Hvalfangstmuseet og Slottsfjellsmuseet. 

Arkivmaterialet kan grupperes i arkiver etter selskaper, interesseorganisasjoner, privatpersoner og minnemateriale (intervjuer m.m.). 

I tillegg finnes det også atskillig arkivmateriale relatert til hvalfangsten både i kommunale og statlige arkiver. Det finnes også relevante arkiver i privat eie både i Norge og utlandet, og flere utenlandske arkivinstitusjoner har viktig materiale til belysning av norsk hvalfangsthistorie.

Nettsted tar utgangspunkt i de seks dokumentene som representerer Vestfoldmuseenes hvalfangstarkiver og den moderne kommersielle hvalfangsten. Her kan du lese artikler, se fotografier og filmer. 

Nettsiden ble lansert november 2014. Prosjektet ble støttet av Kulturrådet, og var et samarbeid mellom Vestfoldarkivet, Hvalfangstmuseet og Slottsfjellsmuseet. Vestfoldarkivets Heidi Meen var prosjektleder. 

• Besøk hvalfangstarkiver.no

I juni 2020 ferdigstilte Vestfoldarkivet og Hvalfangstmuseet prosjektet «Hvalfangstarkiver – ordning, tilgjengeliggjøring og formidling». Det var i hovedsak Lone Kirchhoff  (Vestfoldarkivet) og Jan Erik Ringstad (Hvalfangstmuseet) som arbeidet med prosjektet, som startet opp i 2018.

I prosjektet har 155 hyllemeter arkiv blitt systematisert, registrert og publisert, og med dette er kataloginformasjon om alle hvalfangstarkivene digitalt tilgjengelig for alle via Arkivportalen.

• Vestfoldmuseenes arkiver med næringskategori «hvalfangst» på Arkivportalen.no.

Hvalfangstarkivene har vært sentrale i Hvalfangstmuseets arbeid med den nye utstillingen «Vi var ute etter hval». I utstillingen er flere arkiver brukt i formidling, både foto og annet arkivmateriale. 

Tittelen på utstillingen er et sitat fra skipsreder Lars Christensens bok Such is the Antarctic fra 1935, hvor han forklarer bakgrunnen for sitt mangeårige engasjement i fangst- og forskningsvirksomhet i Antarktis. Utstillingen fokuserer på utvalgte temaer som har vært lite belyst i museet tidligere og lar aktørene selv komme til orde.

• Utstillingen "Vi var ute etter hval" på Hvalfangstmuseet