Korni-fabrikken

Gründeren bak etableringen av Vestfold Flatbrødfabrikk var Nils Halvorsen fra Lunde i Telemark. Sammen med sine to sønner, Harald og Olaf Norheim, etablerte han fabrikken på Barkåker i 1919.

Fra idé til realisering

Ideen til en maskin for baking av flatbrød fikk han mens han arbeidet ved Skien Cellulosefabrikk, der de forandret flytende tremasse til tørkede celluloseflak. Det skulle ta flere tiår med prøving og feiling før han klarte å bygge en maskin som kunne automatisere jobben med å bake flatbrød. Det var først da han åpnet flatbrødfabrikken på Barkåker, at han kunne fremstille flatbrød ved hjelp av maskin.

For denne fremstillingen av flatbrød vant han i 1920 Folkehelseforeningens førstepremie i konkurransen om «bedste fabrikmæssige fremstilling av flatbrød utelukkende av norsk korn».

En rekke flatbrødvarianter

I begynnelsen laget de flatbrød av havre, som ble produsert og pakket i firkantede pakker på 450 gram. Etter hvert ble det også produsert flatbrødvarianter av rug, bygg og hvete.

På 1930-tallet kom produktet Terje Viken-brødet, som var en mellomting mellom flatbrød og knekkebrød. I 1939 ble brødet Malti introdusert.

Etter andre verdenskrig ble det eksperimentert med en ny type flatbrød, som bestod av de tre ingrediensene rug, salt og vann.

Nytt navn – kjært tilbehør

Da pakkene med den nye flatbrød-typen ble introdusert på markedet, var det med store spørsmålstegn på emballasjen. Disse spørsmålstegnene henviste til en navnekonkurranse, der spørsmålet var: Hva skal dette nye flatbrødproduktet hete?

Resultatet ble Korni. Navnet ble ikonisk, og flatbrødet, som blant annet ble brukt som tilbehør til lapskaus, kjøttsuppe, spekemat og salt fisk, ble et kjent og kjært produkt i de fleste husholdninger.

I 1948 skiftet også Vestfold Flatbrødfabrikk navn til Korni. Mange husker nok det gule store KORNI-skiltet på taket av fabrikken på Barkåker, som ble et landemerke langs «gamle» E18.

Etter hvert kom det flere Korni-produkter på markedet, blant annet Korni Eksport, Korni Frokostbrød, Korni Knekkebrød med kli og Korni Frøbrød.

Eksport og samarbeidet med O. Kavli AS

Eksport av flatbrød var hele tiden en viktig del av fabrikkens produksjon, og allerede i 1924 startet fabrikken et samarbeid med Bergensfirmaet O. Kavli AS om en felles salgsorganisasjon rettet mot eksportmarkedet. Samarbeidet førte også til opprettelsen av en fabrikk i 1952 i nærheten av Durham, for å produsere flatbrød i Storbritannia. Denne fabrikken ble etter hvert for liten, og produksjonen ble flyttet til en ny fabrikk i Gateshead utenfor Newcastle i begynnelsen av 1960-årene.

Eksportmarkedet var viktig, og tidvis gikk om lag 50 prosent av fabrikkens produksjon til eksport. Norsk flatbrød ble eksportert til land som USA, Australia, Sverige, Danmark og Japan.

I 1983 ble det en spesielt hektisk førjulstid, da det hadde kommet en ordre fra USA på hele 22 konteinere med seks tonn flatbrød i hver. I fabrikken, hvor det vanligvis var fri siste uka før jul, ble det nå storproduksjon til helt oppunder jul. Med denne bestillingen ble 1983 fabrikkens hittil største eksportår.

I 1984 kom O. Kavli AS inn på eiersiden av Korni-fabrikken.

Det mest etterspurte flatbrødet i USA var Korni Eksport – eksportbrødet – som var litt tykkere enn det vanlige Korni-flatbrødet. I 1994 ble produktene fra Barkåker solgt til over 25 land.

Nedleggelse og dokumentasjon

I 2012 ble det avgjort at Korni-fabrikken skulle legges ned og all produksjon skulle opphøre sommeren 2013. Produksjonen av Korni-flatbrød skulle flyttes til en fabrikk i Tyskland.

Arkivet etter Korni-fabrikken er avlevert til Vestfoldarkivet og inneholder styreprotokoller, saksarkiv, regnskap, tegninger og reklamemateriell.

Vestfoldarkivet fikk sammen med Teknisk Museum være med og dokumentere produksjonen av Korni-flatbrød før den ble nedlagt sommeren 2013. Resultatet ble en video.

• A-2163 - Korni-fabrikken, Vestfoldarkivet
• Svendsen, H.B.: Sem og Slagen bygdebok, annet bind. Utgitt av Sem og Slagen bygdebokkomité, 1963.
• Andreassen, Dag: «Korni – Vestfold Flatbrødfabrikk», Norsk Teknisk Museum    
• Didriksen, Julie: «Flatbrød til folket», 2016 
• Grytten, Ola Honningdal og Kjell Bjørn Minde: «Kavli – an industrial fayritale», 2013
• https://www.researchgate.net/profile/Ola-Grytten/publication/331891080_Kavli_-_An_Industrial_Fairy-tail/links/5ca4b31ba6fdcc12ee8fc863/Kavli-An-Industrial-Fairy-tail.pdf