Sammenhengen mellom drakttradisjoner i Vestfold og bunadene i vår tid er noe bunadbrukere er opptatt av. Arbeidet med egne "vestfoldbunader" er formet av oppfatninger i samtiden av hvordan en bunad skal se ut. Disse oppfatningene endres over tid. Dette gjør at det kan stilles spørsmål om det er mulig å tenke seg at en bestemt bunadstype skal være mer typisk enn en annen i Vestfold
Bokens tittel: Dåm av sagatid. Bunad i Vestfold gjennom 150 år er hentet fra Tilla Valstads artikkel i avisen Nationen i 1933. Her fastslår hun at Vestfolds kvinnebunad (1932-modellen) har "Noget av sagatiden over sig".
I boken inviteres leserne til å bli nærmere kjent med bunadene og bunadtradisjonen. En tradisjon som strekker seg tilbake til siste halvdel av 1800-tallet. Arbeidet med "egne" vestfoldbunader kom først i mellomkrigstiden. Nye kvinnebunader og mannsbunader fulgte deretter i tiårene etter.
I dag finnes ulike varianter av fem kvinnebunader og tre mannsbunader. I tillegg til beskrivelse av de enkelte bunadene, drøftes også muligheten for en rekonstruert kvinnedrakt som bunad med utgangspunkt i bevarte plagg. Bunadsølvet er viet et eget kapittel. Boken inneholder også et kapittel om nestoren i norsk husflidsbevegelse og sentral i bunadarbeidet i Vestfold, Ragnar Norby fra Melsomvik i Stokke.
Forfattere:
1. konservator NMF Lise Emilie Talleraas, kulturhistoriker Ellen Rundereim, konservator NMF Haakon Graffer Livland, 1. konservator Kjell Jonas Nordby og leder av Tunsberg Leikarrings bunadnemnd, Kristin Norman Bakke.