- 1/1
Hele 12 museer i Herregårdsnettverket er representert med til sammen 15 forfattere. Vestfoldmuseenes to anlegg, Eidsfoss hovedgård og Herregården i Larvik, er begge med.
Alle artiklene i boken er fagfellevurdert og oppfyller dermed Kulturrådets mål om å stimulere dialog og refleksjon, samarbeid og ikke minst kompetanseheving i museene.
Utgangspunktet for prosjektet
I 2018 lyste Kulturrådet ut midler til utviklingsprosjekter i museene innenfor digitalisering, forskning og museenes samfunnsrolle. Fem museer fant ganske raskt sammen i et ønske om å samarbeide om et museologisk forskningsprosjekt. Søknaden ble innvilget samme høst og i januar 2019 ble alle museene i Herregårdsnettverket invitert til å delta. Involvering av nettverket var en viktig målsetning og i løpet av to samlinger ble det informert, diskutert og motivert for deltakelse i det planlagte bokprosjektet med såkalte «casekapitler» som skulle ta for seg enkelte anlegg.
Tre generelle og overordnete kapitler binder det hele sammen. To innledende kapitler tar for seg herregårdenes historiografi og omdannelsen av dem til kulturminner og museer. Det siste oppsummerende kapitlet handler om herregårdsmuseenes muligheter og utfordringer i vår egen tid.
Tidlig i prosessen ble Arne Bugge Amundsen, professor i kulturhistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, engasjert som akademisk mentor. Han er også forfatter og medforfatter til to hovedkapitler.
En pandemi utfordrer
Covid-utbruddet i 2020 skapte utfordringer for prosjektet som baserte seg på fysiske samlinger der forfattere og mentor kunne møtes og diskutere. Vi fant etter hvert likevel frem til en god arbeidsform basert på digitale samlinger og direkte oppfølging av den enkelte forfatter. Prosjektet har hatt en liten og fleksibel styringsgruppe med representanter fra de fem eiermuseene: Østfoldmuseene, Oslo Museum, Norsk Folkemuseum, Telemark Museum og Vestfoldmuseene. Gruppen har i løpet av prosjektperioden sømløst fordelt seg på en tekstredaksjon og billedredaksjon.
Med sine museologiske perspektiver og analyser av en særtype av norske museer, fyller monografien et tomrom i museumsforskningen. Boken, særlig ved sine hovedkapitler, skriver også inn herregårdene i en større kulturpolitisk kontekst. Prosjektet og boken har allerede fått oppmerksomhet i nabolandene.
- 1/1
Forfattersamling på Frogner hovedgård i 2020 med pandemitilpasset avstand. Fra venstre: Astrid Matland (Bymuseet i Bergen), Aina Aske (Vestfoldmuseene), Mattias Ekman (Østfoldmuseene), Ellen Rodvang (Telemark Museum), Linken Apall-Olsen (Oslo Museum), Monica Mørch (Norsk Folkemuseum), Einar Sørensen (tidligere Drammens Museum), Arne Bugge Amundsen (Universitetet i Oslo), Kasper Rogde Søyland (Vestfoldmuseene)
Lanseringsseminar på Norsk Folkemuseum
Den 25. januar 2023 inviterer prosjektet til lanseringsseminar på Norsk Folkemuseum. Da vil vi dele erfaringer fra prosjektprosessen og kunnskap som vi har ervervet gjennom forskningen.
Program for samlingen kommer på nyåret. Allerede nå er boken å få kjøpt i bokhandler, på enkelte av Vestfoldmuseenes arenaer og via forlagets nettside.
På vegne av styringsgruppen:
- Mattias Ekman, Østfoldmuseene (billderedaksjon)
- Ellen Rodvang, Telemark Museum (redaksjon og prosjektledelse)
- Monica Mørch, Norsk Folkemuseum (billedredakjon)
- Linken Apall-Olsen, Oslo Museum
Aina Aske, Vestfoldmuseene (redaksjon og prosjektledelse).