Hopp til hovedinnhold

Kontekst og tanke: Vestfold i verden

Tema for utgivelse nr. 2 i serien Kontekst og tanke er maritime forbindelser og kulturarv i Vestfold organisert rundt omdreiningspunktene mangfold og bærekraft.

Lansering høsten 2024.

Maritime forbindelser

Nærhet til sjøen, handel og sjøfart går som en rød tråd gjennom hele Vestfolds historie – fra vikingtid og fram til i dag.

Temaet maritime forbindelser inkluderer både handel, sjøfart, skipsbygging, fiske og (hval)fangst, militær historie og det enkelte menneskets opplevelser, leve- og arbeidsvilkår og minner. På makronivå handler det også om politiske og økonomiske rammebetingelser.

Bidrag fra Vestfoldmuseenes ansatte

"Dypdykk i arkivene - kilder til vår maritime historie"

Historiker/arkivar Marit Slyngstad​

I artikkelen presenteres de historiske kildene Vestfoldarkivet forvalter knyttet til maritim historie. Uten tvil speiler Vestfoldarkivets omfattende arkivsamling regionens dominerende næringer; sjøfart, skipsbygging og andre næringer/industri som er oppstått som følge av disse dominerende næringers høye aktivitet.


«Opplevelser for livet - førstereiser til sjøs på 1950- og 60 tallet"

Kulturhistoriker/ formidler Inger Lise Krekling

Bidraget omhandler dokumentasjonsprosjektet FØRSTEREIS (2009-2013). Materiale FRA FØRSTEREIS består av fotografier, intervjuer og minneopptegnelser. I artikkelen presenteres bakgrunn og oppstart av prosjektet, innsamlingen av materiale og prosessen underveis. Artikkelen baserer seg på historier fra førstereisgutter og formidler noen av opplevelsene og erfaringene disse ungguttene gjorde seg i sitt første møte med sjømannslivet.


«Merkelige Ting fra fremmede Lande modtages med Taknemlighed"

Museolog/1. konservator NMF Lise Emilie Talleraas

I artikkelen presenteres Tønsberg museums samling av etnografiske gjenstander. Det undersøkes hva slags gjenstander dette er, hvem giverne var og hvilken betydning de var ment å fylle for museet. Perspektivet er gjenstandsbiografisk med vekt på hvilken betydning gjenstandene er gitt i museal sammenheng – og deres liv som museumsgjenstander.

Ambisjonen er å sette i gang en revitalisering av museenes etnografiske samlinger, med et ønske om å kontekstualisere samlingene og at disse fascinerende samlingene, men til dels bortgjemte – og avkontekstualisert skal komme fram i dagens lys, være kilde til forskning, tas i bruk i formidling og gjøres tilgjengelig for publikum.


«Vårt hvalfangstmuseum skal være en levende institusjon og ikke bare et dødt museum»

Etnolog/rådgiver Hanne Garmel

Artikkelen setter søkelys på Hvalfangstmuseets utstillingspraksis i et museologisk lys gjennom å undersøke noen av de utstilte dyrene i museet. Hvorfor og hvordan havnet dyrene på Hvalfangstmuseet, og hva kan fortidens praksis med å hente dyr fra polarområdene si oss om (datidens) syn på natur, kultur og økologi?

Diskusjonen knyttes til Hvalfangstmuseet i dag og prosjektet "Fornyelse av KCCH». I dette prosjektet ønsker vi å fornye den gamle utstillingssalen på Hvalfangstmuseet gjennom å sammenstille visjoner fra museets begynnelse med FNs satsning på havforskning og bærekraftmål.


«Gjør rett frykt ingen" - Bjarne Aagaards kamp for en konsesjonsordning for hvalfangsten på 1930-tallet

Historiker/ rådgiver Eivind Thorsen

Artikkelen tar for seg Aagaards kamp på 1930-tallet for å få på plass en effektiv hvalfangstregulering i form av en konsesjonsordning. Han var overbevist om at hvalbestanden var i sterk tilbakegang, og at hvalen ville bli utryddet innen få år om noe ikke ble gjort. Kampen for en bærekraftig hvalfangstnæring varte i mange år og skulle vise seg å koste Aagaard dyrt. Han fikk stor oppmerksomhet i media, og han hadde et stort nettverk som ga ham tilgang til en rekke ledende personer i norsk politikk og forvaltning. 

Et paradoks som drøftes er hvordan en konkursrammet mann fra Sandefjord, som i godt voksen alder begynte sin kamp for å bevare hvalbestanden, kunne ha en åpen dør til disse personene? Hvilke nettverk hadde han, og hvordan brukte han dem? Arkivmaterialet som er brukt i arbeidet er hentet fra Vestfoldarkivet og Riksarkivet. 

Thorsen har som grunnlag for artikkelen foretatt et omfattende kildesøk i Bjarne Aagaards arkiv, Hvalrådets arkiv og Fiskeridepartementets arkiv (fangstkontoret). Artikler og debattinnlegg i samtidens aviser representerer også et interessant kildegrunnlag.


"Dønevigs redningsbøye og Eidsfoss verk - et strandet industrieventyr"

Kunsthistoriker/ konservator Hilde Woxen Stormark

Artikkelen tar utgangspunkt i debatten om livredning til sjøs fra slutten av 1800-tallet. Sikkerheten for sjømenn og båtpassasjerer var fortsatt i stor grad overlatt til kapteinens ansvarsfølelse, evne og vilje til å holde skipene i forskriftsmessig stand, og redernes vilje til å utstyre skipene med adekvate redningsbåter. Slike livbåter var enkle og åpne og ofte ikke gode nok til å redde mannskapet ved storm og grunnstøting. I årene etter 1900 ble det presentert en rekke ulike rednings «innretninger». 

Artikkelen beskriver Dønvigs forsøk på å gi redningssaken et sikkert livredningsapparat på begynnelsen av 1900-tallet ved sin oppfinnelse «Dønvigs redningsbøye»; en innelukket, rund livbåt, og hans promotering av oppfinnelsen sin, hvordan samarbeidet mellom Dønvig og Eidsfoss verk utspilte seg og hva slags rolle Eidsfoss verk hadde i arbeidet med bøyen.


"Jern i lasten - Logistikk ved Eidsfoss verk i det 19. århundre"

Historiker/ konservator NMF Kasper Rogde Søyland

Bokens siste artikkel «Jern i lasten. Logistikk ved Eidsfoss verk i det 19. århundre», skrevet av historiker Kasper Rogde Søyland tar oss med til Eidsfoss ved innsjøen Eikeren på grensen til (tidligere) Buskerud fylke. Jernverket på Eidsfoss befant seg flere mil fra kysten, men var avhengig av transport sjøveien. Jernverket var før 1800 avhengig av et sett av metoder, der naturgitte forhold var et bærende element. Logistikken var koordinert rundt det å utnytte endringer i snø, is og vannforhold. Utover på 1800-tallet fikk imidlertid logistiske systemer i form av menneskeskapt infrastruktur, økende betydning. Hva betød så innføringen av nye moderne transportmetoder og løsrivelsen fra naturgitte forhold for verket på Eidsfoss? For å undersøke dette, har Søyland studert brev i Eidsfoss verks arkiver og dokumenter fra det engelske selskapet i National Archives i England. Artikkelen baserer seg i tillegg på sekundær litteratur og samtidige aviser.

Redaksjonen

Redaksjonen for boken har bestått av 1. konservator NMF Lise Emilie Talleraas (redaktør), Konservator NMF Dag Ingemar Børresen, Konservator NMF Kasper Rogde Søyland og historiker og arkivar Ingrid Nøstberg. Konservator Torill Johanne Mobech-Hanssen er bokas billedredaktør.

Museum24:Portal - 2024.05.16
Grunnstilsett-versjon: 1